Å forstå den mørke siden
Det er alltid lys og mørke, to motpoler som er avhengig av hverandre. Det bor i alt levende, overalt rundt oss og inne i oss. Jeg er drevet av lys & kjærlighet, men nye oppdagelser av mørke sider skal også øke min forståelse. Det oppleves muligens tungt, men det er mye lærdom. Vi trenger å omfavne det som smerter, det er her selve healingen ligger - og påminnelsen. Igjen kan vi så løftes og nå enda sterkere enn sist. Vi har erfart, vi har lært! Velkommen til viktige ord som vil kunne hjelpe deg med å forstå mer av mennesket..
Jeg har fra ung vært veldig interessert i psykologi og jeg ble også tidlig anbefalt å gå den veien, men det mer alternative fristet mer. Jeg har allikevel, uten psykologi studiet, lært veldig mye på den veien jeg har gått til nå, med alle kurs og utdannelser - ja, det handler for meg om å lære å kjenne alle mennesketyper. På den måten vil vi også kunne være til større hjelp. Og...det er også ofte at vi selv møter på situasjoner som lærer oss noe, en erfaring som gjør oss enda klokere. Erfaringer er og blir den store læremesteren - det som også smerter og gjør vondt.
Jeg har siste tiden blitt tvunget inn på et nytt tema da mennesker deler sine historier rundt meg om hvordan de har blitt kontrollert i det uvisste. Hvordan de har opplevd misbruk - uten at det er et fysisk misbruk. Hvordan de har mistet seg selv for andre. Hvordan en kraft så sterk har dratt de inn i en fanatasiverden hvor løgner og bedrag er hverdagskost og hvordan sannheten aldri finner veien frem. Siste historie jeg ble fortalt fikk meg virkelig til å angre at jeg ikke gikk studieveien innen psykologi.
Så hva er det verste man opplever etter et usunt forhold? Min tanke er "å miste seg selv". Men, det var helt frem til jeg hørte historien om Narsissisten. Da begynte også min nye studietid. Jeg skulle nå lære mer.
Narsissist, det høres så fryktelig ut og jeg grøsser hver gang jeg skriver det. Kanskje derfor jeg ikke bruker ordet så mye. Jeg føler mye og akkurat nå gir ordet meg et kaldt drag, jeg står i en storm og finner ikke veien ut. Jeg holdes igjen av strømmen og jeg fryser...
Å være i forhold eller relasjon hvor det er personlighetsforstyrrelse...
Jeg fortsetter å prøve å forstå. En person med denne forstyrrelsen er en person som fanger andres oppmerksomhet raskt med sin veldige karisma. Hvor kommer det fra? Det sies ut ifra psykologien at det kan ha noe med oppvekst og for mye oppmerksomhet og bortskjemthet å gjøre. Også sies det litt om det genetiske. Litt videre, Oppmerksomhetsbehovet er enormt. Det er også derfor at de som havner i en slik type relasjon, ofte er sterke og dypt empatiske. Dette er noe narsissisten vil kunne lett peke seg ut. De skal ha noen å spise av. Hva som gradvis deles av historier rundt meg er hvordan energien og kraften deres gradvis siver ut. Hvordan de blir trukket inn i en illusjon og en fantasiverden som i utgangspunktet kunne vært i en roman, men som gradvis blir en merkelig virkelighet. Er du da tom for kraft og mistet din egen grensesetting vil du bli revet med. Dette er skummelt da veien tilbake krever mye styrke og virkeligheten slår deg i ansiktet. Det er tøft ut ifra hva jeg blir fortalt.
En narsissist lever på din energi og må hele tiden næres og mates. De har lært deg å kjenne fra den minste detalj, fra første møte, og vet hvordan de skal "ta av deg". Ingen ord, ofte bare en kraft som du ikke klarer å motstå. Uansett styrke du måtte ha.
De lever på løgner og fallhøyden blir større og større - de vil aldri innrømme sannheten uansett. De vil gjøre alt for å holde på fasaden og image. "Det var ikke meg" eller "Det var ikke min skyld". De fratar seg alt ansvar. De er mer opptatt av raske overflatiske treff og forhold enn de dype bånn og røtter. Om du er den som forlater narsissisten vil narsissisten raskt gjøre seg selv om til offeret. De vil snakke om alt de gjorde for deg. De viser sin sorg på samme måten som et barn ville gjort. Og....de vil snakke om deg til andre som om det du som har de største problemene - ikke de. Du blir ofte sittende igjen som tom og kraftløs hvor sjelen er hardt såret. Du har blitt urettferdig brukt av en annen. Du har ingen grenser for deg selv lenger. Det er nå det dype arbeidet starter: Du har valgt å gå, overlevd overgrepet og du vil nå måtte helbredes fysisk, følelsesmessig og mentalt - i ett med din sjel.
La oss nå huske om du er en av de som har opplevd eller er i en slik relasjon: Du ble valgt fordi du er en snill, tillitsfull, kjærlighetsfull og empatisk person! Det er aldri fordi du er "enkel eller dum". Du ble valgt fordi du er bærer av omsorg. Du må ut av det før du mister deg selv.
Så kommer mitt fag inn i bildet: Healingen.
Om du har vært i et sånt forhold vil du virkelig måtte jobbe, på et dypere plan enn hva du kanskje hadde trodd. Du må bygge deg opp igjen lag for lag - og det tar tid. Healing starter 1) når du erkjenner denne relasjonen du har vært i og 2) når du tilgir deg selv for og ha vært i den.
Jeg ser på de rundt meg som deler disse historiene at de ofte er mentalt sterke. De har klart å endre tankemønster, akseptert det de har vært i med sinnet sitt, men det sitter igjen i kroppen, som følelser og som små traumer. De føler på en måte ingenting. Hvorfor? Fordi det mest sannsynlig ikke var kjærlighet de hadde overgitt hele seg til. Uten grenser med narsissisten har sjelen opplevd det nære som en type gift - ingen kjærlighet. Der kommer også følelsen av skam og misbruk inn. Dette kan heales, men det handler mye om å finne tilbake til egenkjærlighet først....
Egenkjærlighet
Å elske seg selv er essensielt for at du skal heales etter et sånt type forhold. Du må bli kjent med deg selv på nytt og lære deg balansegangen med å gi og sette grenser. Du må lære å se fargene på nytt, alt det vakre, naturen og fuglene som synger. Det blir på en måte som og bli født på nytt. Ja, det er fullt mulig. Det tar tid for sjelen å bli hel igjen, men litt etter litt.
Å ha nære venner betyr all verden i sånt traumearbeid. Å finne trygghet i noen du har rundt deg. Du må kunne snakke og her dukker ofte det interessante opp:
For den som er offeret i relasjonen med en narsissist ser ofte ikke skaden eller spillet de har vært en del av før han eller hun snakker om det. Det er kommunikasjonen som hjelper vedkommende til og forstå hva som egentlig og virkelig har skjedd. Det er da som et vindu som åpner seg og du blir mer fri på veien mot healing og helhet igjen!
Å finne tilbake til styrken og kraften igjen...det finnes mange teknikker. Jeg har nevnt noen, men dette med fysisk aktivitet - kjenn at du svetter og avgiftes, yoga, meditasjon, fridans, kreativitet, en god bok, en god film, pleie seg selv med vann, urter, oljer, dufter - alt som er vakkert - gjør godt for deg. Ta på deg selv, føl huden din...bruk affirmasjonen "jeg er kjærlighet" eller "jeg fortjener og bli elsket". Jobb med tankesettet - positive tanker og affirmasjoner som kroppen vil ta til seg helt på cellenivået. Ved økt egenkjærlighet vil du også med tid åpne opp for ny tillit og kjærlighet, men denne gangen er det ikke pur ego.
Å hevne seg er å grave sin egen grav....
Kjære Ailo, du har så rett! Ofte viser et sinne seg over og ha blitt urettferdig brukt. Sinne må få utløp og det kan gjøres ved "å få ut det skriket" eller fysisk trening etc, her kan du føle etter selv hva som er best for deg. Men, vit. En narsissist bryr seg ikke en døyt om hva du kan bevise av løgner eller annet du har vært i. De bygger bare på videre løgner og det er du som vil tappes igjen. Du kan kun holde avstand og gradvis gi slipp. Bygge deg selv opp - i kjærlighet. Å hevne seg er aldri en løsning - uansett.
Jeg vil avslutte nå...
Kanskje du synes dette innlegget var dystert, men jeg har lært å se lyset og mørket i menneskesinnet. Det er sider som er verdt å se etter så ikke du havner i en felle som koster deg "sjela di". Men, sett på en annen side: Vi møter personer for en grunn- alle møter betyr noe. Det er da viktig å se lærdommen bak møte. Hva oppdaget du ved deg selv? Hva skal du nå vite til neste gang? Vi skal ikke gå rundt å være mistenksomme, for all del, dette holder kjærligheten bakre på avstand, men en fin balansegang er vel det som gjelder.
Til slutt myten:
Ser du den vakre påskeliljen? Visste du at påskelilje- artene kalles narsisser? Narsiss er blomsten som ifølge greske sagn vokste frem på stedet der Narkissos døde. Det blir med en annen opplevelse av påskelilje - noe som passer også da mer inn i påsken som med sitt veldige viktige budskap: HEALING.
Ordet Narsissist kommer fra:
Narkissos var en ung mann i gresk mytologi som ved synet av speilbildet sitt i en kilde ble så betatt av sin egen skjønnhet at han ble dømt til å tæres hen og dø.Ifølge den romerske dikteren Ovid ble Narkissos straffet for sin grusomhet mot fjellnymfen Ekho som elsket ham forgjeves. Planteslekten narsiss har fått navn etter Narkissos, fordi den skal ha spiret frem på dødsstedet hans.
Myten om Narkissos har gitt navn til narsissisme som i psykologi er sykelig eller skadelig selvnytelse.
(Fra Store Norske Leksikon)
Og helt til slutt sangen om Narkissos
Ja, min biologiske pappa Morten Lassem som er jazzmusiker og pianist har spilt inn denne låten og videoen en del år tilbake - og med navnet Narkissos. Ingen tilfeldighet?
Den vakre låten finner du her, kunne det blitt mer perfekt avslutning på innlegget?
Jeg ønsker deg som leser en lys fredag videre - og om dette var noe du trengte å lese, ja da håper jeg det ga deg det rette <3
Lys & glede, Vilde