Å være sårbar er en fin ting
La meg begynne med disse ordene:
"Du som sjamankvinne kan vel ikke være redd vel"!?!
De ordene vil jeg sent glemme og hendelsen jeg forteller om her glemmer jeg heller aldri! Jeg hadde vært på en husrens på et sted jeg i utgangspunktet visste jeg aldri skulle besøke. Men, stoltheten lenge leve, jeg tok jobben. Alt gikk greit selv om jeg ble drenert for energi, men da jeg kom hjem til det lille huset mitt begynte ting å skje. Jeg var alene og følte skygger rundt meg. Det var sort og kaldt - sjeldent har jeg følt dette tross mange erfaringer. Jeg renset og gjorde alle mine teknikker for og gi slipp og føre det tunge bort - noe jeg trodde også hadde fungert. Men, neida. De hadde bare gjemt seg... Jeg la meg for natten og sovnet, men våknet igjen med et leven av energier i rommet. Det var virkelig sterke krefter tilstede.
Det er faktisk noe av det verre jeg har opplevd i forbindelse med en husrens. Skygger...konturer...mørket...., men la oss huske at en åndeverden også er delt i lys og mørke. Men, vi ønsker sjeldent å dele det som skremmer siden det skaper frykt og redsel. Lys og mørke er to motpoler som gir balanse...Åndeverden er også et type fag...
Redselen jeg følte den kvelden var vond. Jeg fikk minner fra barndommen da jeg så mye fra åndeverden hvor jeg også ble utrygg. Ja, som voksen kom dette nå tilbake. Så, jeg ringte en venn og ba han komme for å hjelpe med å rense. Han var der på kort tid, men kom med smil og litt latter med ordene: "Vilde, du som sjamankvinne kan vel ikke bli skremt av dette"? Jeg vet han ikke mente det vondt, det var litt humor for han. Men, et godt eksempel er denne opplevelsen....en sterk kvinne som også må rekke ut en hånd...
❤
Fra jeg var lita har jeg alltid blitt sett på ei som alltid vil klare seg. Så sterk, trygg, tydelig og målretta. En styrke som mange lente seg på - og jeg elsket å hjelpe de rundt meg. Hobby-psykologen var jeg som alle spurte om råd fra. Jeg fikk en identitet som var styrke. Jeg glemte meg selv ofte og ble som den sterke - den som aldri trengte så mye fra andre. Jeg levde opp til den rollen jeg hadde fått: en hjelper.
Hjelper er jeg fortsatt og jeg nyter alle møter. Utad og i samfunnet har jeg på en måte funnet min plass og alle kjenner til mine evner og styrker. Ja, jeg er sterk. Men, de færreste kjenner til min sårbarhet som kvinne. Den viser jeg der det er trygt.
"Der var det trygt å kjenne på sårbarhet".
Universet ga meg en gave for litt siden. De ga meg jobb i kvinnenettverk fra alle verdens land. Kvinner med tøff fortid, vanskelige hverdager og mye smerter på flere plan. Vakre sjeler, men som trengte mye støtte, omsorg, kjærlighet og hjelp til å mestre livet. Hjertet mitt banket hardt for disse kvinnene fra første sekund. Der ville jeg bidra med mine evner og potensialer! Men, noe uventet begynte noe også å endre seg i meg. Noe nytt. Det ble her en trygghet i å vise min sårbarhet som kvinne. Ikke bare være den healeren...sjamankvinne eller ei. Her følte jeg omsorg lå i lufta. Her ville jeg være.... her kunne jeg snakke ut om å være meg, med den rollen jeg har som også er krevende. Har du noen gang gått inn i et rom hvor du føler armer som legger seg over deg? Det er en nydelig opplevelse av ren kjærlighet. Den fant jeg i kvinnenettverket.
Å være en kvinne krever sin styrke og maskulinitet, men det er viktig å tillate det feminine og sårbare å vise seg. Kvinner er mer aktive enn noen gang og med mer og mer krevende jobber, lederstillinger, barn, mann, hjem, trening...ja, vi vet hvordan dette fungerer.
Å være feminin som kvinne er for mange vanskelig. Det er det maskuline som tar over, får oss til å fikse ting, gå skrittene fremover, overleve... det trengs også. Det vi må ved siden av er å hente mer av vår kvinnelige side, som uttrykkes ut i det feminine. Når vi tillater oss å kjenne på det så blir vi noe gammeldagse når vi sier høyt at vi ønsker en bedre halvdel som kan ta seg litt av oss, gi oss trygghet og fred i sjela.. Moderne tid krever noe annet av kvinner. Rollene er ikke som de var. Noen ganger drømmer jeg meg tilbake til gamledager. Fordi: Jeg elsker når en mann trekker ut stolen for meg. Jeg elsker like mye når jeg blir bedt ut på middag og fortsatt mannen kan være raus selv om kvinnen også tjener sine penger. Jeg elsker å få blomster og jeg nyter "the old style" ... La disse tingene få leve!
Det er godt med en stødig klippe.
Jeg vil alltid huske når min klippe og pappa brått døde og mine røtter forsvant på et blunk. Jeg som stod stødig, hadde levd alene i så mange år og alltid klart meg. Da han døde døde også min trygghet i livet. Jeg var naken, livredd og veldig sårbar. Jeg prøvde å snakke til meg selv og det indre barnet, lille Vilde, at du er voksen nå...du trenger ikke være redd. Du vil klare deg fint! Men, det tok lang tid før jeg klarte å skape mine nye røtter. Ja, det sier mye om våre følelser og den emosjonelle tryggheten vi trenger så sårt fra vi kommer inn i livet her.
Så etter min pappa reiste videre ble jeg nok mer sårbar. Uten tvil. Det var også noe jeg skulle lære.
❤
Å være sterk er jeg glad for at jeg er. Det maskuline hjelper meg på mange måter. Men! Jeg vil drømme, elske, danse, skrive, male, le, være en del av naturen, tørre å være sårbar, være i det feminine! Alle de stikkordene er å være i feminin kraft. Da åpner også det åndelige seg. Jeg hører ofte om menn som ikke tørr å åpne seg for den healende og feminine siden da de er redd for å miste det maskuline. Ærlig må jeg si at de menn som utvikler sine healingevner, som tørr å være følelser, sårbarhet og kjærlighet ved siden av det maskuline - ja, bedre finnes ikke! Det skal menn aldri være redde for. Det er balanse - fullkommen balanse. Sett på den andre siden. En kvinne skal også hente det maskuline for å komme seg opp og frem i denne verden. Og, det maskuline er også en form for kraft som kan kanaliseres ut i healing... Her også gjelder balanse.
Avsluttende ord er at det gjør godt å føle på sårbarhet. At vi ikke trenger å være sterk hele tiden. Det er lov å be om hjelp. Det er lov uttrykke sine behov. Og som sterk er det å be om en hjelpende hånd det som gjør deg til et 100% EKTE MENNESKE ❤
Nå er det kvelden her. Jeg slår av de spanske rytmene som har inspirert meg hele veien mens jeg har skrevet ned mine tanker som jeg ville dele med deg. Jeg håper de ga deg noe 🙂
En vakker kveld videre ønsker jeg deg,
VV