Å vandre er en fin ting!

Å være "hjemløs og billøs (!)" som jeg nå har vært en stund nå har sine ups and downs. Jeg velger å se på det positive i ett med all vandring. Alt jeg møter på veien er en berikelse hver eneste dag!

Jeg sitter i dag med kontortid på en plass som jeg elsker, Litteraturhuset. Her er energien perfekt i forhold til jobben jeg skal gjøre. Ja, en ting er å jobbe med alle grupper og kurs, men det er også mye jobb ved siden av som tar mye tid. Da er det kontordag som må til. Jeg var tidlig ut av døren med sekk og veske for og ta toget til Oslo hvor jeg skal være hele dagen. Med alle mine tanker gjør det godt å bevege seg og da med avstand til det nære. Jeg får puste og luft under vingene. Jeg blir kreativ og inspirert. Noen tenker kanskje at det å vandre så mye som jeg gjør må være slitsomt. Med alle mine flyttinger, reiser, jobber her og der...ja, da må jeg referere til disse ord: Not all who wander are lost ;) Når jeg skriver nå får jeg opp et bilde i hodet av meg selv som lita jente. Der jeg vandrer i kjærlighetsstien bak huset hjemme i Hokksund. Små musefletter, skaut på hodet og busserull over ola-snekkerbukse... Bestemt og med stødige skritt, en gange som jeg fortsatt har (!) Ja, jeg visste veien og ville gå selv..

I disse dager. Jeg venter på leiligheten vår og frem til da må jeg være "gjest" - ja, en nydelig leilighet jeg hadde viste seg å være ødelagt med fukt og råte og vi måtte haste ut. Derfor er jeg noe hjemløs ;) Jeg har siste halve året vendt meg til å bo midt i byen noe jeg trives godt med. Bilfri er jeg også nå og jeg bruker bena mine mye. Jeg velger å leve enkelt da det gir meg en følelse av frihet. Jeg er ei rik, men rik på kjærlighet og opplevelser er jeg hvertfall! Å se hvordan materialismen eier flere og flere - det gir meg åndenød. Her finnes selvfølgelig også en balanse. Jeg tenker mer og mer over her og nå. Ikke måtte vente til å leve fritt til jeg har opparbeidet meg en trygghet til jeg nesten er 70 år. Hvem vet hvordan livet er da? Ingen kan si og jeg vil ei angre for mye. Neida, hver dag skal leves på min måte og med det som gjør meg glad. Som jeg underviser lever jeg også. Alt annet ville vært uærlig.

Jeg har landet i Drammen sentrum for en tid. Det gjør godt å være så i senter av alt og livet føles enkelt nå. Skogen oppsøker jeg når jeg vil, men jeg trives også å sitte midt på torget og observere alt som foregår rundt meg. Det er ingen stress. Egentlig motsatt, det gir meg en ro. Minnes en munk som fortalte meg en gang hvordan han satt midt i Oslo's gater og mediterte. Den gangen ble jeg overrasket, men nå har jeg selv kommet dit og jeg forstår han. Det føles godt ut. Å være en del av alt ved siden av at det bor en ro i deg. En mestring og jeg kan se hvordan jeg som andre utvikler meg som den sjelen jeg er. Livet er spennende, som utålmodig er det viktig å gå litt bakover for å konkludere med alt du har oppnådd og lært med alle erfaringer, når du synes tiden går sakte. Hvor var du 5 år tilbake? 1 år? Hvor var du på din åndelige søken da? Hva har endret seg? Gi deg selv da en god klem og vær stolt av det du har oppnådd til nå!

Her på Litteraturhuset i Oslo er det masse mennesker og energier - jeg har funnet et lite bord nesten midt i rommet og mitt nærmeste syn er kokken som står bak disken og lager mat. Britisk aksent og ser rolig ut i alt stress med matbestillinger. Jeg ser han er tilstede i alt han gjør og dermed ingen stress.. Er det ikke rart, om vi er 100% tilstede finnes ingen stress! Men, om vi ligger litt bak eller frem i tid da kommer det snikende... Til ettertanke...

Ja, en nydelig spasertur denne morgenen før togtur. Fra toget gikk jeg gjennom parken og der opplevde jeg noe som jeg ikke har gjort før, jeg satt meg ned ved dammen og jeg tror det kom ca 30-40 fugler til meg. De dannet en sirkel rundt meg og jeg fikk frysninger - der var det masse beskjeder og kjærlighet. Jeg følte meg som "fuglekvinnen" i Alene Hjemme filmen, hun som hadde alle duer på seg... Ja, rundt meg var det mest duer, men også kråker og måker med ender som svømte i dammen. Mennesker som gikk på stien stoppet opp for å titte...nei...jeg hadde ingen mat til de. Bare satte meg ned på huk og der kom de som en eksplosjon! Som sjamanpraktiserende er det alltid beskjeder i naturen. Jeg kan lese vinden og tyde den på lik linje som jeg tyder alle andre møter. Om det er mennesker eller dyr... Ja, alltid en beskjed, men den beskjeden kan også være så liten som at "nå skal du bare være, Vilde.." Noen tenker kanskje at det blir litt mye tolkning av alt som dukker opp på veien, men for meg er livet et eneste stort bilde hvor alle brikker skal falle på plass. Det hele bilde...det er en stund igjen til det er fullbyrdet og mange brikker mangler. De er lettere å hente når jeg beveger meg rundt. Som å reise....

Free as a bird! Nylig kom jeg hjem fra en tur som ga meg så mye! Jeg ante ingenting da jeg bestemte meg for og dra. Jeg var helt åpen, men tilstede og med stødige skritt. Der på veien møtte jeg mange spennende steder og mennesker - jeg er ydmyk og vet at det hele tiden er en utvikling gjennom livet. Vi skal alltid lære noe av hverandre. Det sier jeg til meg selv hver eneste dag. Selv din største fiende er her for å lære deg noe. Tenk at om du ser det på den måten kan det faktisk komme noe fruktbart ut av det? :)

Du må bevege energi

Så fra parken og til dette med å bevege energi. Jeg sier alltid til mine deltakere: aldri slutte å bevege deg! Om du har tunge tider eller vonde tanker, mistet håpet....du må gå. Å gå vil åpne usynlige dører for deg - derfor er det så viktig. Kanskje føles det lite meningsfullt ut, men du må gå selv om. Ja, energi som må være i flyt hele tiden. Energien skal også være til nytte for alle kroppens prosesser. Ved siden av dette en utveksling av energi, gode møter, berikende samtaler, inspirasjon og løsninger - eller også gå mot mål og drømmer. Om jeg hadde vært i sofaen ville jeg slitt med å finne alt dette...Selvfølgelig har jeg også dager hvor sengen skriker etter meg. Det er tungt å starte dagen, men da vet jeg også hva jeg må gjøre.

Å nyte livet....

Akkurat nå kom to eldre damer å satte seg ved siden av med vin i glasset og lykke i blikket. Så herlig å se at de kan en onsdag formiddag kose seg! De snakker og ler.. Jeg er også en livsnyter. Jeg tror at med en balanse kan man skape et rikt liv på alle måter. For meg finnes ingen fasit, kun en intuisjon som snakker. Hvorfor alle disse oppskriftene på alt? Føler jeg at noe eier meg eller tar over kontrollen så er jeg rask til å komme meg ut av det. Heldig er jeg med en sterk vilje. En avhengighet er jo en kontroll som er usunn og det kan vise seg i jobb så vel som kosthold og annet. Føler jeg noe tar styring er jeg rask med å se ned på meg selv - uten å dømme. Videre tar jeg valg. Å dømme er en dum ting, du må være god mot deg selv som du være mot andre. Det er regelen, og vi alle er bare mennesker. Mennesker med sine prøvelser. Du kan like eller ikke like. Uansett, du valgte livet med alle dens prøvelser - hvordan skal du takle det? Eller gir du opp? Jeg håper du jobber mot et liv i glede og frihet uten å være for streng mot deg selv....

Jeg avslutter nå. Det yrer av liv her og en varm linsesuppe venter som lunsj før jeg etterhvert skal vandre litt videre ;) Dagen har mye å gi - når kvelden kommer vil jeg at det hele skal ha gitt mening... Er du ikke enig?

En vakker dag videre ønsker jeg deg - husk å gå litt med åpent sinn og hjerte - du vet aldri hva som møter deg ;) <3

VV