Der hvor solen aldri går ned

Dette innlegget bunner i en spesiell helg hvor savnet etter vår pappa er stort. Det er 3 år siden han brått vandret videre, men i hans  minne står det skrevet "Vi møtes igjen der hvor solen aldri går ned". 

Jeg sitter og skroller gjennom alle bildene mine på telefonen. Der er mye farger, glede, kjærlighet, natur, minner og savn. Jeg finner frem bilder som gir meg håp og hvor drømmene kan få leve litt mer igjen. Helgen har gitt meg mye savn, men savn får meg til å grave dypere. Jeg var godt forberedt på en noe tung dag så jeg tok turen ned til hot yoga tidlig lørdags morgen etter en styrkende smoothie. Jeg ga mye slipp der - i svette og noe tårer, noe sinne - ved siden av en lang chanting med Ganesha sitt mantra. Jeg mediterte da på mine dypeste lengsler. Ganesha...the remover of obstacles. Ja, det som stopper oss, hindrer oss...det er jo ofte kun oss selv. Her må det mye kraft til for både og tørre - få gjennombrudd og HANDLING mot det man virkelig ønsker! Mantra er en blessing og mye styrke og healing finnes der. 

"Om Gam Ganapataye Namaha" Repetere 108 ganger.

Videre gikk helgen til å være sammen med noen av mine nærmeste og jeg fikk lagt inn ønske om å se filmen om Edward Munch. Vi ruslet opp til Vika kino hvor vi nå skulle minnes en stor kunstner og få mer av hans historie. Filmen ble en liten skuffelse, men det var noen ord som festet seg - og bilder. En kunstner...hvorfor fremstilles de ofte som crazy? Er de det? Vel, i filmen ble det sagt at du kan være gal eller geni...gal eller geni, det var det jeg la mest merke til. Hvorfor er det sånn at de som lever ut hele seg selv blir sett på som rar og ofte gal når det i utgangspunktet er både modig og fryktløst, i ærlighet og sannhet? De velger å se alt, alle farger, alle nyanser - det hele bildet. Så Edward Munch var en som levde i mye dyp sorg, ensomhet, forvirring...ups and downs, men det var alt dette som gjorde at han ble den kunstneren han var. Hans skrik inn i lerretet var hans overlevelse. Det var hans medisin. Og, han var ikke ensom. Kunsten var hans hjem, trygghet og kjærlighet.

Dette er et herlig bevis på hvordan igjen det kreative skal og MÅ kanaliseres ut av oss. Om ikke vi får det ut - dette geniet i oss - så blir det ubalanser og forvirring. Forvirring er allikevel en del av veien - og en balanse er tross alt det vi søker, kunstner eller ei... Å kanalisere ut...Det må allikevel gjøres på den måten som passer oss mest. Jeg grublet mye under denne filmen da jeg så den med mine åndelige og kunstneriske briller. Tenkte over hvor forskjellige vi mennesker kan være - selv om vi alle er her på samme sted. Vi må jo ha motpoler - kanskje det er det som er meningen. Det opprettholder en balanse, men disse som er fanget, hva vil skje med dem? Igjen kommer min tro om reinkarnasjon inn, at vi er på forskjellige nivåer og forskjellige faser ut ifra tidligere liv og sjelevandringer. Det er forklaringen på hvorfor vi er så forskjellige tror jeg. Jeg holder allikevel godt fast på at vi ALLE har kommet hit med et potensiale som skal oppdages - og som ofte da bunner i det kreative. For meg er det kanskje mest å skrive ved siden av foto og maling. Hva med deg?

"Det er å skrive du gjør best kanskje, Vilde?"

Ja, det var ord fra noen jeg hadde et hyggelig treff med her om dagen. "Jeg har sjekket ut hjemmesiden din, du gjør en fantastisk jobb til at du gjør alt selv, du må jo være super kreativ, men det du gjør aller best er å skrive eller"? Jeg takket og bukket, positive tilbakemeldinger gjør alltid godt! Det ble mye fokus på alt jeg prøvde å formidle som også da fikk meg mer tilbake til visjonen min....Var den blitt svakere? Hvor er kraften i drømmene mine? Skinner sola som den skal? Jeg mintes da min siste lange samtale med pappaen min før han døde: "Vilde, jeg bryr meg ikke om hva du gjør - bare gjør det som gjør deg lykkelig"!! Og det ble da valgt å satse på Nord Kypros....uten noen sikkerhet. Kun hjerte som banket for porten inn til Midt Østen hvor jeg følte meg hjemme. Med sin varme, 340 soldager, historie og kultur som jeg kjenner meg en del av, mennesker som er mer opptatt av menneske og natur enn all materialisme og status. Der er livet godt - for meg.

Der hvor solen aldri går ned....Solen skal ALLTID skinne!

Den er vår livskraft og i Østens filosofi har vi også sola inne i oss som et eget energisenter. Den hjelper oss med nok energi til kroppens oppgaver, til troen på oss selv, til kraft og styrke som hjelper oss med å gå mot drømmene våre. Fordøyelsen får hjelp og vi kan fordøye både mat og følelser med alle inntrykk. Vi vet nok hvordan det er når solen ikke skinner  - både utenfor oss selv og inne i oss...det blir tungt på alle plan. For at solen skal skinne i oss kan vi bl.a. bruke yogaøvelser, pusteøvelser, mantraer, kjernetrening, nøye utvalgt mat - eller også tenne bålet som vi kan meditere ved...Vi kan rense oss og hente ny kraft - en transformasjon. Fargen gul og krystaller som rav eller gul citrin bygger også energien sterkere...

Så solen skal alltid skinne for oss! Men, som jeg alltid sier og også nevnt i filmen i går: Vi velger selv om vi vil se farger, lite eller mye - eller ingenting. Sort hvitt - da blir vi fanget. Med alle farger blir vi frie, ikke sant? Så hva må til for å se det skjønne? Hva er din vei? Hvordan skal solen bli sterkere inne i deg?

Da jeg kom hjem i går kveld begynte jeg å glede meg til fortsettelsen. Min fortsettelse...ja, jeg har jo en plan med det hele. Jeg har nok aldri helt sluppet taket på drømmen min siden jeg jobber med og mot den hver dag. Det er Time To Heal som skal deles fra mitt sted - der hvor solen nesten aldri går ned ;))

Kort avslutning: 

Livet er her og nå og sola er selve livskraften. Det betyr igjen at det er ment at du skal gripe tak i dine lengsler og drømmer - med et noe realistisk point of view. Vi skal ikke fly for høyt - bakkekontakt kreves. En plan. Et mål. En visjon. Dette er viktig for livet ditt. Det gir det hele mening. For, er det ikke det vi alle søker? En mening med å være her? Noe som driver oss? Hva driver deg? Hva er dine håp, ønsker og drømmer? Sett deg ned å skrive eller tegne - eller snakk med en nær venn hvor du får satt ord på det som bor inne i deg. Er det noe som holder deg tilbake? Er du redd? Fanget? Vit at det alltid er en vei ut!! Du velger - vil du åpne opp for å se mer? Sola er lys og lys kobles til vår indre veiviser og vårt 3.øye. Der kan du kobles opp mot din visdom, ditt bibliotek hvor du har skrevet ned din vei. Det er bare å åpne den boka å lese....

Jeg ønsker dere ALLE en nydelig uke <3  Til deg som sa jeg må bruke mine egne fotoer mer på hjemmesiden: tusen takk! Det er gjort allerede ;) ...Og til dere medlemmer: mail på vei med ny ukeplan og videosendinger!

Lys, Vilde xxx