Det trengs ingen kompetanse for å bry seg..

Det er natt til fredag og jeg har krøpet godt inn i sofaen fast bestemt på å uttrykke mine tanker om en verden som er på feilspor, mennesker som går i gal retning. Jeg er ingen helgen, jeg gjør sikkert også feil, men jeg er ekte og ærlig med stort hjerte for alle som krysser min vei...Bildene nå er i sort og hvitt. Det betyr kontraster - det er jo det det er, store skiller og kontraster på tvers av skjebner og liv. Noen har mye andre har lite. Men, vi alle kan være gode i dypet, fattig som rik. Respekt og åpenhet er vel det det hele handler om. Og...det krever ingen kompetanse. Det er en naturlig evne vi alle bærer på - alt du må er å kaste vekk alle forstyrrende tanker.... Vi er her sammen, husker du ikke?

Jeg lytter til Irfan, musikk fra Bulgaria. Jeg nyter alle rytmer som minner om gamle Persia, Østens mystikk...det hjelper meg til å finne mine ord etter en kveld hvor et møte ga meg "et møte med meg selv"... Ja, alle møter betyr noe og jeg fortsetter å gå, søker mennesker som igjen kan gjøre min reise enda mer ekte. Alle møter er viktig etter min mening. Om det er å gå i butikken, på bussen, i parken, på jobb... Det er selve møter og energiutvekslinger som er viktig, det hjelper oss med en utvikling. Det var jeg ikke alene om å mene :)

Petter Uteligger.

Jeg var så heldig å få møte en kar som har et hjerte av gull, en åpenhet og respekt for alle mennesker som blir oversett av mange. En prat vi hadde som satte en god støkk i meg. Ordene hans: "Det handler jo bare om å bry seg, gjør det ikke?!" . Ja, for er det ikke det som gjelder? Jeg har alltid hatt hjerte for de som har det vondt og vanskelig. Dette gjelder også i høyeste grad de som bor på gata. Det er også en nysgjerrighet siden dette også kan være mennesker som tidligere hadde familie, barn og gode jobber - akkurat som deg og meg. De kan nå være av de som selger blader, sitter med tiggerkoppen med håp om litt penger. Ja, livet har mange brå vendinger for mange. Petter Uteligger følte seg som en "liten dritt med null verdi" i enkelte settinger han var i da han testet ut livet på gata. Ja, hvordan det må oppleves og bli oversett, sett ned på, få kaffen fra en annen nesten kastet over seg uten en eneste unnskyldning. Jeg tror på karma. Derfor vil urett mot andre alltid finne veien tilbake - selv om det kanskje er i en annen form... 

Selv gjør også jeg feil - ingen er perfekte, men vi er her for å lære. Har også vært oppgitt på masete gateselgere, som hun som stod foran meg mens jeg satt i telefonen i 10 minutter og tryglet og ba uten stans... Jeg kjente på irritasjon, men det var fordi hun ikke respekterte meg som satt i telefonen. Jeg forklarte høflig at jeg var opptatt og jeg måtte vente med å kjøpe magasinet. Jeg var høflig, ærlig og rolig. Så henne i øynene. Det ga meg da derfor ingen dårlig samvittighet....

Jeg prøver å møte alle med stor forståelse og respekt. Jeg snakker med de, ser de i øynene så sant noe forteller meg at jeg ikke bør gjøre det.., kan sette meg ned med de - 2 minutter har alle tid til -  gi de en god klem - alt dette uten å dømme. Jeg har aldri gitt penger, men varme klær, mat når jeg ser behovet. De er jo mennesker som meg! Respekt...ja, det verste er kanskje når mennesker fyker forbi uten å kaste et eneste blikk på de som sitter der. Hvorfor? Er vi mye bedre enn dem selv om vi har hus, jobb og penger? Hva med verdiene? Jeg tror det handler mye om dårlig samvittighet. Det ser vi jo når det er jul. Da forteller uteliggere at de får gaver og penger i bøtter og spann, men hva med de andre dagene gjennom året? Ja, jul, da skal alle være rause og snille...kanskje vi heller bare skal se de øynene og ønske de en fredfull julehøytid?  Det er frigjørende og godt når du setter deg ned på dem sin høyde - som du gjør med barn. Og vet du...barn ser disse uteliggerne "mer" på grunn av det. Ville det ikke være fint å vise ungene at det er fint å hilse på disse menneskene med et kort "hei og en fin dag videre"? Så om om du var den som satt på gata med en tiggerkopp, ville du ikke satt pris på og høre de ordene, selv om ikke de ga deg noen ting? Vi nordmenn er stolte. Jeg lærte ungene mine til å hilse på uteliggere uansett. Det er det minste vi kan gjøre. Alle meninger, fordommer og tolkninger av "hvorfor de sitter der på gaten", ja uansett, de fortjener et hei fra deg. Jeg hører jo ofte om den tiggerdama som går rundt med den dyreste telefonen i lomma...Okei, men vi vet aldri hele historien eller hvordan dagene hennes er?  Om de synes det er moro? Har de ikke drømmer i livet? Kommer de til å få oppleve de? De føler seg små og ubetydelige i denne verden, oversett av mennesker som løper fra butikk til butikk med poser fulle av ting. De fryser. De føler seg verdiløse. De har ingen sosial kontakt som du og jeg er vant med. Det er ensomhet og en kamp for å mestre hver eneste dag, både fysisk, psykisk og emosjonelt.. En kamp de fleste andre ikke vet om eller kan sette seg inn i. Derfor var historien og ordene til Petter Uteligger en blessing denne kvelden.

Det var mange som hadde møtt opp, men jeg var så heldig å få en lang prat før foredraget startet. Hans ord om vennskap med narkomane, de sterke bånd, om å hjelpe hverandre, glede en annen, frykten som uteligger, angsten, sulten, ensomheten, refleksjoner og tanker, de dype tanker....en utvikling han aldri hadde drømt om. Hvordan livet hans hadde endret seg drastisk etter hans søken som gatelangs i Oslo. Ja, hjerte mitt jublet for han!

Du er aldri så viktig at du ikke kan være god mot mennesker...

Jeg husker det året jeg følte meg veldig heldig som hadde en god jobb, mange medlemmer på yogastudioet mitt og jeg var takknemlig. Med den følelsen ville jeg gi tilbake og arrangerte en julemiddag i yogasalen for de som var på gaten. Jeg fikk masse god hjelp til å gjennomføre det og det var en vakker erfaring og ta med seg. I kveld kom dette minne tilbake til meg. Hvor godt det er å være der for andre - uten å dømme eller kritisere - bare være... Hva er det penger og status gjør med oss? Hva gjør det med egoet? Jeg tror det er en usynlig gift som gradvis sprer seg mer og mer jo mer oppslukt man er i materialisme og status. Det gjør garantert noe med oss alle. Jeg mener ikke at vi ikke fortjener å tjene penger, nyte de fine ting, men en balanse. Jeg tror at alle hadde hatt godt av en påminnelse til tider, se og snakke med de som ikke har noen verdens ting annet enn en sovepose og tiggerkopp, eller de som er avhengig av rus, de som sliter hvert sekund av hver eneste dag og kjemper for bare å være her... Tror ikke du?

Du trenger ingen kompetanse for å bry deg...

Å bry seg trenger ikke være vanskelig og det trengs ingen utdannelse eller kompetanse ;)  Et smil, en klem, et blikk, noen ord, 2 minutter eller 5 minutter...Jeg husker for litt siden da jeg jeg gikk over en av broene i Drammen hvor jeg møtte på en gammel mann som satt der godt pakket inn i pleddet sitt og med en kopp foran seg. Jeg stoppet opp og satte meg ned ved siden av han, bare få minutter. Ingen ord. Stillhet, men en utveksling av respekt og kjærlighet. Det gjør godt... Det er en naturlig omsorg som bor i oss alle. Iboende omsorg....= healing <3

God morgen!

Det er nå blitt fredag morgen, jeg sovnet i ett med alle mine dype tanker. Våkner opp og sola skinner og jeg ser rett ut i skogen som er full av sine farger - livet er vakkert! Jeg havner raskt tilbake til gårsdagen og Petter sitt budskap. Jeg følte det var en vakker hjerteåpner det han fortalte under foredraget sitt. Jeg tar det med meg videre og pakker det godt inn i hjerte mitt <3 Nå skal helgen nytes!

Håper disse ord ga deg noe verdifullt og ønsker deg en vakker helg hvor du kan spre lyset ditt hvor enn du er! VV