En avskjed til min "ukjente" farmor..

Takk til min gode venn som overtalte meg til å møte min farmor før hun vandret videre!

Dagen i går gikk til bålseremoni og avskjed på min måte med en kvinne jeg aldri helt kjente. Allikevel, kjent eller ei, mine hjelpere dro meg ut av huset og komanderte med til å holde seremoni for denne trollkvinnen - Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det....

Jeg starter denne lørdagen med å lage en ny spilleliste på Spotify, hellig ritualet siden musikk betyr all verden for meg. Jeg nyter all slags sjanger, men i dag er det blanding av smooth jazz og rock - perfekt kombinasjon som får ordene til å trille ut - og på pc'en....Favoritten i dag? Heather Nova med "All the rivers".

De siste dagene har vært merkelige, helt siden søndagen, egentlig fredag når jeg tenker meg om. Jeg snakker nå energimessig. Mange vil nok si at dette er å være etterpåklok, men jeg opplever energi annerledes så for meg ble det nesten en "lettelse" når min biologiske pappa ringte her om dagen og sa: "Vilde, Morsan er død nå...."

Jeg hadde da akkurat hatt en yogatime og i den timen hørte vanvittig mye piping og trykk i øret, og følelsen var vond - derfor la jeg det bort og fortsatte timen. Jeg kunne tillat meg å åpne det om jeg ville siden de som var på kurs er optatt av den åndelige verden, men følte det måtte vente.

Ja, dette var beskjeden og med blandede følelser dro jeg hjem. Der la jeg meg på sofaen og gikk gjennom mine stunder med morsan og opplevelser...Jeg sendte noen ord til Mikkel hvor jeg takket for det han hadde satt i gang 10 år siden.

Spåkonen og healeren fra Kongsberg...

Da jeg var ca 30 år hadde jeg en ubalanser i livet mitt og jeg brukte jevnlig en dyktig healer som den gang bodde i Kongsberg. Hun var veldig klarsynt, men som jeg støtter: Hun sa bare det som samlet meg og fikk meg til å forstå mer hvem jeg var. En av våre møter sa hun: 

"Du har et spesielt bånd med en eldre kvinne som lever. Hun er gammel, men ser ganske så ung ut, er hvit i håret og har små briller. Hun elsker å lage suppe og er omringet av menn som elsker henne!!! Hun vokste opp ved noen gruver og sliter med håndleddet sitt. Hun er spesiell og har sterke evner. Du er en del av henne og hun er en del av deg. Videre vil hun bo i og rundt deg, Vilde. Du må bli kjent med denne kvinnen..."

Slag i magen. Ingen oksygen. Joda, jeg skjønte momentant hvem dette var, eller følte det kanskje aller mest. Jeg gråt et helt hav av tårer og kjørte hjem... Alt var vanskelig og nå følte jeg at hjertet mitt ble revet i stykker siden det var så vondt. Det var vondt og ikke kjenne denne siden av meg. Jeg vokste opp med vakker stefar som passet på oss og han var (og er) vår pappa - og hans foreldre, Thea og Alfred fra Jostedalen, var våre besteforeldre. De bodde i en liten leilighet i Konnerudgata rett her nede og var veldig glad i oss 3 jentene. Lys til dere <3 Vi snakket aldri om Morsan, som hun ble kalt, siden vi ei hadde kontakt med vår biologiske pappa på den tiden. Det hendt jeg grublet færlt over disse menneskene som jeg ikke kjente. Hvor var de? Hvordan så de ut? Hvordan var stemmen deres? Hva likte de å gjøre? 

Vel, denne siden av meg som har vært uoppdaget store deler av livet mitt har det også vært et stort savn. Kanskje ikke alle ville følt det på samme måte, men jeg "er meg" og for meg er det viktig å kjenne mine røtter. Allikevel var det en spesiell kar med sin joik som fikk i gang mitt møte med denne farmoren Morsan for første gang, min gode venn, artist og veiviser Mikkel.

Ja, denne tiden, starten av 30 årene, var det en blanding av sykdom, angst, store skifter og åpning av undertrykte evner - det var en veldig vanskelig tid. Jeg hadde da barn på 3 og 6 år og jeg husker jeg var fryktelig redd for at de skulle oppleve og føle mamma som syk. En natt hørte jeg joiken i drømmene. Joiken var sterk og det føltes ut som et kall, derfor dro jeg dagen etter til Urkraft messen som hadde sin første åpning i Oslo. Der stod en kar i sin flotte kofte og det var begynnelsen på vårt vennskap. Det var som jeg alltid hadde kjent han og jeg oppdaget videre nye sider av meg selv.

En lang historie må kortes ned, men det ble til at han og jeg sammen skulle arrangere en Urkultur messe på Lillehammer. Mye hard jobb og tøffe tak gikk vi gjennom og det ble mange turer opp til Lillehammer. Jeg husker jeg overså følelser om den ukjente farmoren som jeg visste bodde der opp rundt Hamar området, jeg tvang bort lengselen etter å møte henne.

Vilde, har ikke du en farmor i disse traktene?

Så en dag sier min gode venn: "Vilde, har ikke du en farmor i disse traktene"? Ah, igjen et slag i magen. Hjertet gikk i hundre og jeg husker angsten som kom. Han "visste alltid" og har vært en døråpner for mye disse årene jeg snakker om nå. Det endte med at jeg ringte pappa'n min i Sverige og ville høre hans mening. Han sa at hun ville bli veldig glad og jeg fikk hennes  telefonnr. Med skjelvende stemme ringte jeg og presenterte meg som Vilde - barnebarn. Hun virket ikke nervøs og bare sa med en vennlig tone: Velkommen hit er du, jeg gleder meg til og endelig få treffe deg! Jeg skrev ned adressen og det var nå ingen vei tilbake.

Konen og pendelen under epletreet...

Så vi kjørte, jeg skalv i sete og husker at klumpen i halsen bare vokste. Naturen der var vakker så jeg fulgte mest med på den, det var så grønt!!! Frukttrær og store gamle hager. Og nå...der dukket det gamle, store, hvite huset opp. Vi parkerte. Jeg ringte på døren. Ingen åpnet. Så snudde jeg meg og synet foran meg kommer jeg aldri til å glemme:

Der satt vakre kvinnen under stort epletre med pendel i hånden. Hun sa: Kom jenta mi, jeg må sjekke stoffskiftet ditt! Pendelen svingte kraftig, så sier hun: Alt er i orden. Kom så går vi inn.

Ja, nå triller tårene mine. Jeg har aldri følt meg så forstått noengang innenfor det spirituelle. Der viser det seg at mine gaver også kommer fra min fars side. Det var en enste stor brikke som falt på plass - jeg var hel.

Det viser seg at morsan var en meget så klar trollkvinne, kunstner, musikalsk og hadde sitt eget lille helsehjem og retreat hun kalte Solbakken. Det var et vakkert tun med små hus hvor hovedhuset var gult og sjarmerende i natur og idyll. Her hjalp hun mennesker tilbake til balanse. Hun var opptatt av naturmedisin og jeg ble fortalt hvordan hun også som "spåkone" stadig satt på telefon med type samtaler som: "Jeg føler at den brunosten ikke er bra for deg, du må kutte ut den.." Ah! Det er som å høre meg i jobb, som mange av dere vet ;) Hun hadde evner og jeg fikk senere vite at hun var god samarbeidspartner med vår aller mest kjente healer og klarsynte Marcello Haugen. De bodde ikke så altfor langt fra hverandre. Ja, denne kvinnen var sterk og kunne sin magi - og tydeligvis hadde hun en rolle og ble respektert.

Vi hadde dessverre ikke mange møter. De fortsatte så lenge vi hadde jobb på Lillehammer, noen få utover det, men så ble det stopp. Hun var ofte i tankene mine og på en måte har jeg alltid kontakt med henne. Hun fortsatte å lage suppe til alle i nabolaget, spesielt menn som ikke hadde noen til å ordne middag for dem ;))) helt til hun begynte å glemme mer og mer. Vi ler litt av en historie som beskriver styrken og viljen hennes: Den dagen hun lagde lang kø over bilbroen fordi hun skulle på butikken på andre siden. Der gikk hun med rullator og nektet å flytte seg - bilene måtte pent vente :)))) Ja, hun var noe for seg. Jeg skulle ønske jeg kjente henne bedre, men dette var og ble vår historie i dette livet..

Morsan døde natten og inn i 2 september 99 år gammel. Hun døde på sin fødselstall 2. 2 måneder før hun ville blitt 100 år 2 november.

Mine ord til deg Morsan <3

Lys på din vei! Vi kjente hverandre ikke så godt, men jeg kan med våre få møter, det jeg har fornemmet og blitt fortalt videre skrive...

Du var en sterk kvinne som valgte alltid og bryte ut av flokken, du gikk din egen vei. Du visste det fantes så mye mer i dette livet og dette ga du videre til de som søkte din hjelp. Du må ha vært vis og klok og fortsatt sitter jeg med ditt gamle visittkort som du ga meg som sier" Gerd Lassem - Solbakken Helsesenter". Du viste meg bilder av familie og du fortalte det du husket. Spøkte mye og snakket gjerne om den høye mannen (karen som du sa) som skulle komme inn i livet mitt. Jeg kjøpte to krus til deg på lokalbutikken ved huset ditt. Disse ga oss gode kaffesamtaler rundt det lille kjøkkenbordet, sammen med kaker som jeg fort skjønte var din svakhet. Du elsket søtt selv om du var forsiktig med det. Dine ord som sa "Pass deg for sukkeret, jenta mi - det ødelegger synet ditt" - Ja, dette betyr mer enn du kanskje aner. Du ga meg en pelshatt fra du var ung som jeg har i skapet her, du sa den ville holde meg varm. Du hadde gode armer og våre omfavnelser og klemmer var ekte. Selv om 30 år hadde gått, de var ekte. Du strålte alltid når vi møttes. Dine øyne var gjennomsiktige lyse blå, huden brun og håret skinnende hvitt. Så vakker og utstråling så sterk! At du var komponist i et orkester overrasker meg ikke - der var du aktiv i mange år. Det betyr at du kunne lede. Dine malerier du hadde i stuen, ja de var deg. Kjære Morsan, jeg er så glad for at jeg har fått møte deg før du reiste videre. Nå er du fri fra kroppen, du er bare energi og vet du hva? Jeg vet du vil bli min hjelper på min ferd videre. Måtte du alltid skinne...vi sees snart.

Kjærlig hilsen Vilde xxx